Forskning viser: «Barnefamilier kom i stort monn, også utenom aktivitetsdagene»

Her er utdrag av artikkelen «Begeistring som kritikk – underholdningens ambivalens på museum», et forskningsarbeid gjort av  Maja Leonardsen Musum på Randsfjordmuseet.

Artikkelen er publisert i boka Folkemuseene i mangfoldige samfunn – publikums erfaringer av forskjellighet og tilhørighet, Sigurd Solhaug Nielsen & Thor-André Skrefsrud (Red.).

© Oplandske Bokforlag, 2023

Du kan laste ned hele artikkelen under, og her er noen utdrag: 

«Randsfjordmuseet inviterte den eksterne idékunstneren Håkon Forfod Sønneland til å «hacke», eller ta over museet. Prosjektet skulle bidra til å «demokratisere kulturarven gjennom medvirkning og utenfrablikk på lokalhistorien, fornye interessen for museet og historien gjennom humor og kreativitet».

…

Sommeren 2020 opplevde Hadeland Folkemuseum en markant økning i det uorganiserte besøket, såkalt drop-in besøk. I juli måned var besøkstallene for denne publikumsgruppen fire ganger høyere enn sommeren før. Responsen … tydet på at Sønneland tilsynelatende hadde lyktes med sin visjon. Folk som ikke hadde vært på museet siden småskolen, kom tilbake. Barnefamilier kom i stort monn, også utenom aktivitetsdagene, som tidligere var anledningen til at de avla museet et besøk.

…

Håkon Hacker Museet hadde både i form og innhold et sterkt element av å representere noe nytt. Denne opplevelsen kom gjennomgående til uttrykk i intervjuer og skriftlige tilbakemeldinger på lapper, der museets gjester beskrev utstillingen som kreativ, nytenkende, nyskapende og engasjerende.

Samtidig fremholdt gjestene betydningen av det de oppfattet som museets grunnoppgave med tradisjon, bevaring og konservering. Det interessante er at Håkon Hacker Museet snarere enn å oppleves som truende, fjasete eller fremmedgjørende, ble mottatt med begeistring som en nyvinning som gjorde besøket bedre, mer lærerikt og mer underholdende. Sønneland videreforedlet museet publikum var glade i på en måte som ga dem en opplevelse av relevans, uten at det ble oppfattet som truende. Museets verter hadde gjennom sommeren diskutert om ikke Sønneland med sin utstilling hadde videreført folkemuseumstanken, snarere enn å utfordre den.»